Blogg

***
Ble norske penger brukt til å hindre at ivermektin ble et godkjent behandlingsmiddel for Covid-19?
Av Eirik Værnes - 1. april 2022tess lawrieDr. Andrew Hill hadde i oppgave å rapportere til Verdens Helseorganisasjon om studier som evaluerte bruken av ivermektin mot Covid-19. I et privat opptak av et møte på Zoom kommer det frem at Dr. Andrew Hill måtte forholde seg til det globale helsebyrået UNITAID da han skrev sin konklusjon. Hans kollega Tess Lawrie presser ham til å forklare hvorfor han formulerte seg som han gjorde, stikk i strid med sine egne funn, og Hill innrømmer at UNITAID hadde noe de skulle ha sagt i konklusjonen.Da Hill i oktober 2020 ble bedt om å rapportere om studier verden over som tok for seg bruken av ivermektin mot Covid-19, tok han kontakt med legene Paul Marik, Pierre Kory og Tess Lawrie og diskuterte dataene med dem.Lawrie og Hill snakket om å samarbeide for å få bruken av ivermektin godkjent så fort som mulig. De forberedte seg på å gjøre systematiske undersøkelser, men før de fikk begynt på samarbeidet, publiserte Hill en pre-print av meta-analysen. Tallene var gode for legemiddelet. Rapporten viste at ivermektin bidro til å fjerne viruset fra kroppen fortere, reduserte inflammasjon, ga kortere oppholdstid på sykehus og reduserte dødeligheten med 75 %. Lawrie ble sjokkert da hun leste konklusjonen til Hill, som mente at det var behov for større randomiserte studier før man tok i bruk middelet.Denne rapporten, sammen med McMasters TOGETHER-studie, bidro til at entusiasmen rundt ivermektin la seg. (https://trialsitenews.com/the-case-of-dr-andrew-hill-was-their-unethical-activity-associated-with-his-ivermectin-meta-analysis-or-just-another-drug-dev-day/) Konklusjonen i rapporten ble brukt som unnskyldning av britiske myndigheter for å ikke ta middelet i bruk. Med en referanse til at Dr. Andrew Hill mente det burde settes i gang større undersøkelser.UNITAID
En uavhengig undersøkelse av det skriftlige materialet i rapporten viste at det er to eller tre andre «stemmer», i tillegg til Hills egen. I møtet med Hill spør Lawrie hvem disse andre stemmene er, og hvem som påvirket ham da han skrev konklusjonen. «I don’t really want to get into it,» svarer Hill. Men Lawrie fortsetter å presse, og Hill innrømmer at: «Unitaid has a say in the conclusions of the paper.»UNITAID er et globalt helsebyrå som ble etablert i 2006. I følge sin nettside jobber de for å «finne innovative løsninger for å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer. Raskere, billigere, og mer effektivt…» WHO og Clinton Health Access Initiative er to av deres partnere, og blant hovedsponsorene er Norge og Bill and Melinda Gates Foundation. (https://unitaid.org/how-we-work/donors/)Korrupsjon i legemiddelindustrien
Legene Paul Marik og Pierre Kory var med på å stifte gruppen Front Line COVID-19 Critical Care Alliance (FLCCC) tidlig i pandemien. De har behandlet mange Covid-19-pasienter og var hele tiden på utkikk etter nyttige medisiner mot sykdommen. Dr. Pierre Kory har også uttalt seg om hendelsen. Sammen med Dr. Paul Marik lette han etter et effektivt middel mot Covid-19 i 2020. En stor mengde publikasjoner om ulike behandlingsmidler mot Covid-19 ble tilgjengelige i oktober 2020. Alle midlene feilet, bortsett fra ett: ivermektin. Når det kom til ivermektin var dataene sterke. Han trekker frem en studie fra Bangladesh: av 3300 pasienter var det bare 16 innleggelser på sykehus og 2 dødsfall med behandling med ivermektin. Kory begynte å bruke det i sin egen praksis og så de gode resultatene.Så hva var grunnen til at legemiddelet ikke ble godkjent? Pierre Kory tror det dreier seg om at markedet måtte holdes åpent for nye produkter som det var mulig å ta patent på. (https://rumble.com/vwf4bl-pierre-kory-corruption-in-the-pharmaceutical-industry.html)«I don’t know how you sleep at night.»
I en video produsert av Oracle Films, «A Letter to Dr Andrew Hill», henvender Tess Lawrie seg til Andrew Hill med spørsmål om hvorfor han tok de avgjørelsene han gjorde, og oppfordrer ham til å stå frem og forklare hva som foregikk i kulissene på et tidspunkt da så mye sto på spill. 75% av dødsfallene som følge av Covid-19 kunne kanskje vært unngått, hvis man skal legge tallene fra meta-analysen til grunn. Filmen viser også opptak fra samtalen dem i mellom over Zoom. Hun tilgir Andrew Hill, men ber ham komme frem med sin forklaring. Se den sterke filmen her:A Letter to Dr Andrew Hill | Dr Tess Lawrie***Frem med hjertestarteren? – Redningen for små bedriftermartine barneklær
«Ikke tusen ord seg prenter, som én gjernings spor.»
Av Eirik Værnes - 26. mars 2022De som ble rammet hardest av nedstenging, tiltak og restriksjoner var ikke de store selskapene eller dem med mest ressurser. Det var små bedrifter og enkeltpersonselskap. Det kom tydelig frem på SMB Norges konferanse for små og mellomstore bedrifter, hvor et av temaene var «hvordan re-starte næringslivet?» Allikevel virker det som om politikernes likegyldighet og skjevfordeling har skapt en reaksjon som gir grunn til optimisme.Urettferdig fordeling
Amazon rapporterte om den høyeste inntjeningen i selskapets historie, fire måneder inn i pandemien. (https://www.reuters.com/article/us-amazon-com-results-idUSKCN24V3HL) Og fortjenesten fortsatte bare å stige. Gigantene Facebook, Apple, Amazon og Alphabet (Google) knuste alle forventninger på markedet. Imens gikk det dårlig for lokale bedrifter og mange mistet jobbene sine. I Norge gikk hver fjerde støttekrone til ren profitt, ifølge Dagsavisen. (https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2021/11/30/koronaprofitt/) Allikevel er restaurantbransjen nå redd for konkurser på grunn av mangelen på støtte og utsatte skatter og avgifter som venter på å bli betalt. De har bare fått 30 prosent av det de trenger, estimerer styreleder i Norsk Restaurantforening, Tony Pedersen. For alternative behandlere ble det i tillegg vanskeligere å drive butikk da deres tjenester ble momsbelagt fra begynnelsen av 2021. Noe som gjorde behandlingen de tilbyr 25 prosent dyrere.Da samfunnet stengte ned skulle vi beskytte de eldre og de sårbare mot Sars-CoV-2. For de ensomme og dem med mentale problemer ble lidelsene verre under pandemien. Måneder med stengte butikker, skjenkestopp og andre strenge tiltak, tok også knekken på mange små bedrifter.SMB Norge er en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter, og jobber for at de skal bli hørt i viktige saker som angår dem. To år etter at Verdens helseorganisasjon erklærte utbruddet av Sars-CoV-2-viruset for en pandemi, holdt SMB en konferanse på Hotel Bristol i Oslo, hvor et av de sentrale spørsmålene var hvordan næringslivet kunne komme seg på bena igjen etter to lange, vanskelige år. Det var fagfolk innen medisin, jus og psykologi tilstede for å fortelle om pandemien fra sitt ståsted. Representanter fra de bransjene som er hardest rammet kunne fortelle sine historier. I tillegg ble det presentert noen initiativer som hadde oppstått under pandemien med fokus på å hjelpe dem som slet mest og ble urettmessig behandlet.Tap for små bedrifter
Det tar tid å bygge en bedrift. De minste reduserer utgiftene for å spare. Massasjeterapeut Tom Eikelind, som driver Flow Energy, brukte lang tid på å bygge opp sin egen bedrift og kundeliste. Fire år ventet han før han tok ut lønn. Det gjorde han først i mars 2020. Da stengte landet ned.Han tapte 140 000 kr bare på de første sju ukene. Lønnstilskuddet han fikk i løpet av nedstengingen var på 6.500 kroner. Tom Eikelind poengterer at han ikke er noen stor tilhenger av Facebook, men det var gjennom en av deres ordninger at han fikk penger for å klare seg gjennom pandemien.Tony Pedersen, styreleder i norsk restaurantforening og i restauranten Plah, har sett lite til støtteordningene som det ble skrytt av på TV. De ansatte i restaurantbransjen har kun fått omtrent 30 prosent av det de trenger for å klare seg, sier han. Servitører og kokker har flyktet. Han opplever at bransjen blir oversett.Mange restauranter har levd på håpet om en rask gjenåpning, og klart seg så vidt ved å utsette avgifter og ta opp lån. Men Pedersen mener det er nå konkursene vil begynne å komme. Avgifter har blitt utsatt og lån tatt opp i løpet av de to siste årene, og det er uaktuelt for staten å ta regningen.Hadde han visst at de ikke bare måtte holde stengt i 2 uker, som det ble varslet om i starten, men i hele 43 uker, så er det ikke sikkert han hadde blitt værende i samme yrke. Det var den psykiske påkjenningen av å ikke vite om han måtte stenge eller kunne holde åpent som var verst. Å ikke vite hvilke påbud og retningslinjer som ville gjelde fra uke til uke.Nedstengingen fra et medisinsk ståsted – hva var grunnlaget for å innføre restriksjoner?
«Så hvorfor stengte vi egentlig ned?» spør allmennlege Torkel Snellingen. Han belyser noe av det som skjedde i pandemiens første fase. WHO informerte verden om at vi var inne i en alvorlig pandemi. I Norge mente beredskapsutvalget at man skulle følge planene som allerede fantes. Men modellene fra Imperial College i London var skremmende og myndighetene bestemte seg for å kaste beredskapsplanene og stenge ned samfunnet – for å flate ut sykehuskurven. Nedstengingen skulle vare i 2 uker.Som Erna Solberg sa: «Vi hadde planer, men planene var ikke for denne pandemien.»Etter å ha sett datamodellene fra Imperial College som viste at både sykehusinnleggelsene og dødsraten ville være høy uten tiltak, begynte testingen. Det ble sagt at alle kunne være smittsomme og spre smitten videre, uansett om de følte seg helt friske. Såkalt asymptomatisk smitte. Grunnlaget for at asymptomatisk smitte ble vurdert sannsynlig, var nyheten om forretningskvinnen fra Wuhan i Kina som hadde reist til Tyskland – helt frisk og uten symptomer – og smittet flere tyskere. Men denne historien viste seg senere å ikke stemme. Kvinnen hadde vært syk og brukt smertestillende for å klare å gjennomføre reisen.'Uansett levde myten om den asymptomatiske smitten videre, viruset ga seg ikke og samfunnet måtte holdes stengt.Det hjalp ikke at anerkjente leger og forskere kom med advarende innvendinger. Charlotte Haug, mangeårig redaktør for tidsskriftet for den norske legeforening, kastet lys over begrepet «smitte». Hun mener begrepet ble misforstått, og at det ble misvisende å se på smittetallene og ikke på hvor mange som ble syke og døde. Lege Halvor Næss fortalte om da han i år 2000 hadde hatt 1000 innleggelser på tre uker. Uten at media kom løpende for å rapportere. Høye tall på innleggelser var ikke noe nytt. Tre av de fremste epidemiologene i verden kritiserte tiltakene som de mente var uforholdsmessige. Dr. Martin Kulldorff, Dr. Sunetra Gupta og Dr. Jay Bhattacharya gikk sammen om å skrive The Great Barrington Declaration. Nå er erklæringen underskrevet av hundretusenvis av leger over hele kloden. Til tross for disse innsigelsene fra fagpersoner sto myndighetene på sitt. Løsningen på pandemien var nedstenging, strenge restriksjoner og testing, frem til vi fikk en vaksine.Uvilje mot å skaffe kunnskap
«Vi må få mer kunnskap,» har Mette Kalager sagt gjennom hele pandemien. Hun er lege og professor ved henholdsvis Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, og har i løpet av de to siste årene vært tilstede i media med oppfordringer til myndighetene om å ha en mer kunnskapsbasert tilnærming til pandemien. De tok ikke hensyn til kunnskapen som allerede forelå og tok heller ikke med nye undersøkelser i sine vurderinger.Medisinere må forholde seg til kunnskapsbasert praksis. Det er lovfestet praksis der det finnes et kunnskapshierarki som ekspertene forholder seg til. På bunnen av dette hierarkiet ligger ekspertuttalelser. Øverst i hierarkiet er systematiske oversikter og meta-analyser av randomiserte studier.Det er noen prioriteringskriterier innenfor kunnskapsbasert medisin når det kommer til behandling. Nytten skal oppveie ulempen, og det må være en vurdering av fordeler og ulemper ved behandlingene som gis. Ressursbruken skal veies mot sykdommens alvorlighet. Hvis en sykdom er veldig alvorlig, og har høy grad av dødelighet, så er samfunnet villig til å bruke mer penger.Den systematiske måten å tenke på ligger til grunn for valgene medisinere må ta, og det angår samfunnet som helhet at disse kriteriene blir fulgt.Trusselen må først beskrives. Deretter tiltaket man velger å bruke, samt tiltakene man har vurdert. Til slutt skal fordelene og ulempene ved tiltakene beskrives.Kalager kommer med et eksempel: La oss si at på skolene er det én prosent smitte, og ved stenge skolene kan man falle til 0,5 prosent. Ulempen er at ensomhet og depresjon blant elvene går fra 5 prosent til 10 prosent. Dette må veies opp mot hverandre.En krise kan komme fort, og da bruker man føre-var-prinsippet. Det er greit, men da må man også legge til rette for å få vite hva som er fordelene og ulempene ved tiltakene, og skaffe den kunnskapen. Ellers kan man ikke vite hvilke tiltak som virker, og hvilke problemer de fører med seg.Kalager har påpekt dette, og hun satt i mai 2020 med følelsen av at kunnskapen skulle skaffes til veie. Men det ble ikke gjort. Hun mener myndighetene har utvist en arroganse overfor det å tilegne seg kunnskap. Dette kom til syne da daværende statsminister Erna Solberg fikk spørsmål om hun visste mer enn FHI da hun ikke ville lytte til deres råd, og sa: «Jeg kan også lese en forskningsrapport.» Noe Kalager påpeker at kan være vanskelig, selv for fagfolk.Myndighetene påberopte seg å kunne ta i bruk føre-var-prinsippet, men la ikke samtidig til rette til kunnskapsproduksjonen for å vurdere hvor godt tiltakene fungerte.Kalager trekker frem legen Giacomo Grasselli som en av dem som fungerte som en «alarmist» rett før nedstengingen. Han deltok på et digitalt møte i regi av Helsedirektoratet, 9. mars 2020, hvor han fortalte om situasjonen i Italia og omtalte den som en «tsunami». Han sa til norske leger at de måtte varsle myndighetene. Ellers ville tusenvis komme til å dø.40 prosent av alle som fikk viruset ville bli innlagt på sykehus. 20 prosent ville ha behov for intensivbehandling. Gjennomsnittlig alder for dem som døde var 65 år, og 12,7 prosent av dem som får viruset dør. Dette var tallene Grasselli la frem, og grunnlaget for avgjørelsene som ble tatt.Beslutningen om å stenge ned landet var bygget på frykt, men det som er verst er at myndighetene ikke har vist noen vilje til å ta til seg ny kunnskap etter hvert som den har kommet.Debatt – når vi pasienten før det er for sent?
En gruppe politikere var invitert til debatt. Kanskje representantene for de små og mellomstore bedriftene skulle få svar på hvordan næringslivet kunne re-startes?Partiene Høyre, Venstre, FrP, Arbeiderpartiet og Senterpartiet var representert. Jenny Klinge fra Senterpartiet humret litt da hun fortalte at hennes assosiasjon til dagens tema hadde vært ambulansepersonell som kom løpende med en hjertestarter for å redde en døende pasient. Allikevel virket det ikke som om politikerne helt hadde forstått alvoret i situasjonen.Alle var enige om at små og mellomstore bedrifter er en viktig del av, selve bærebjelken, i norsk økonomi, og at det var synd at de hadde blitt rammet så hardt av tiltakene. Her er noen av ordene og uttrykkene som ble brukt under debatten som varte i omtrent tjue minutter, i tilfeldig rekkefølge: «evaluering», «selvkritikk», «krafttak», «ta grep», «senke skatter og avgifter», «mer forutsigbarhet», «strategisk handling».Det var Linda Hofstad Helleland fra Høyre som kom nærmest det å røre en nerve hos publikum da hun sa: «Det er absurd hvor inngripende tiltak man kan innføre bare ved å knipse med fingrene.» Og: «Det er skummelt hvor lett det er å skremme befolkningen.» Hun var sannsynligvis den av debattantene som var best egnet til å uttale seg på dette feltet, da hun satt i Solbergs regjering under nedstengingen.Kun Venstres representant, Alfred Jens Bjørlo, sa åpent ut at det fortsatt var en krise for små og mellomstore bedrifter.Etter debatten var det åpent for spørsmål fra salen, og en av dem som grep ordet i etterkant påpekte noe viktig overfor politikerne: «Når man skal starte hjertet til en pasient, så er det om å gjøre å nå fram til pasienten før det er for sent. Man kan ikke diskutere hvem som skal måle puls, og hvem som skal f

Helse
Korona
Koronasertifikat
Vaksiner
Teknologi***
Ble norske penger brukt til å hindre at ivermektin ble et godkjent behandlingsmiddel for Covid-19?
Av Eirik Værnes - 1. april 2022tess lawrieDr. Andrew Hill hadde i oppgave å rapportere til Verdens Helseorganisasjon om studier som evaluerte bruken av ivermektin mot Covid-19. I et privat opptak av et møte på Zoom kommer det frem at Dr. Andrew Hill måtte forholde seg til det globale helsebyrået UNITAID da han skrev sin konklusjon. Hans kollega Tess Lawrie presser ham til å forklare hvorfor han formulerte seg som han gjorde, stikk i strid med sine egne funn, og Hill innrømmer at UNITAID hadde noe de skulle ha sagt i konklusjonen.Da Hill i oktober 2020 ble bedt om å rapportere om studier verden over som tok for seg bruken av ivermektin mot Covid-19, tok han kontakt med legene Paul Marik, Pierre Kory og Tess Lawrie og diskuterte dataene med dem.Lawrie og Hill snakket om å samarbeide for å få bruken av ivermektin godkjent så fort som mulig. De forberedte seg på å gjøre systematiske undersøkelser, men før de fikk begynt på samarbeidet, publiserte Hill en pre-print av meta-analysen. Tallene var gode for legemiddelet. Rapporten viste at ivermektin bidro til å fjerne viruset fra kroppen fortere, reduserte inflammasjon, ga kortere oppholdstid på sykehus og reduserte dødeligheten med 75 %. Lawrie ble sjokkert da hun leste konklusjonen til Hill, som mente at det var behov for større randomiserte studier før man tok i bruk middelet.Denne rapporten, sammen med McMasters TOGETHER-studie, bidro til at entusiasmen rundt ivermektin la seg. (https://trialsitenews.com/the-case-of-dr-andrew-hill-was-their-unethical-activity-associated-with-his-ivermectin-meta-analysis-or-just-another-drug-dev-day/) Konklusjonen i rapporten ble brukt som unnskyldning av britiske myndigheter for å ikke ta middelet i bruk. Med en referanse til at Dr. Andrew Hill mente det burde settes i gang større undersøkelser.UNITAID
En uavhengig undersøkelse av det skriftlige materialet i rapporten viste at det er to eller tre andre «stemmer», i tillegg til Hills egen. I møtet med Hill spør Lawrie hvem disse andre stemmene er, og hvem som påvirket ham da han skrev konklusjonen. «I don’t really want to get into it,» svarer Hill. Men Lawrie fortsetter å presse, og Hill innrømmer at: «Unitaid has a say in the conclusions of the paper.»UNITAID er et globalt helsebyrå som ble etablert i 2006. I følge sin nettside jobber de for å «finne innovative løsninger for å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer. Raskere, billigere, og mer effektivt…» WHO og Clinton Health Access Initiative er to av deres partnere, og blant hovedsponsorene er Norge og Bill and Melinda Gates Foundation. (https://unitaid.org/how-we-work/donors/)Korrupsjon i legemiddelindustrien
Legene Paul Marik og Pierre Kory var med på å stifte gruppen Front Line COVID-19 Critical Care Alliance (FLCCC) tidlig i pandemien. De har behandlet mange Covid-19-pasienter og var hele tiden på utkikk etter nyttige medisiner mot sykdommen. Dr. Pierre Kory har også uttalt seg om hendelsen. Sammen med Dr. Paul Marik lette han etter et effektivt middel mot Covid-19 i 2020. En stor mengde publikasjoner om ulike behandlingsmidler mot Covid-19 ble tilgjengelige i oktober 2020. Alle midlene feilet, bortsett fra ett: ivermektin. Når det kom til ivermektin var dataene sterke. Han trekker frem en studie fra Bangladesh: av 3300 pasienter var det bare 16 innleggelser på sykehus og 2 dødsfall med behandling med ivermektin. Kory begynte å bruke det i sin egen praksis og så de gode resultatene.Så hva var grunnen til at legemiddelet ikke ble godkjent? Pierre Kory tror det dreier seg om at markedet måtte holdes åpent for nye produkter som det var mulig å ta patent på. (https://rumble.com/vwf4bl-pierre-kory-corruption-in-the-pharmaceutical-industry.html)«I don’t know how you sleep at night.»
I en video produsert av Oracle Films, «A Letter to Dr Andrew Hill», henvender Tess Lawrie seg til Andrew Hill med spørsmål om hvorfor han tok de avgjørelsene han gjorde, og oppfordrer ham til å stå frem og forklare hva som foregikk i kulissene på et tidspunkt da så mye sto på spill. 75% av dødsfallene som følge av Covid-19 kunne kanskje vært unngått, hvis man skal legge tallene fra meta-analysen til grunn. Filmen viser også opptak fra samtalen dem i mellom over Zoom. Hun tilgir Andrew Hill, men ber ham komme frem med sin forklaring. Se den sterke filmen her:A Letter to Dr Andrew Hill | Dr Tess Lawrie***Frem med hjertestarteren? – Redningen for små bedriftermartine barneklær
«Ikke tusen ord seg prenter, som én gjernings spor.»
Av Eirik Værnes - 26. mars 2022De som ble rammet hardest av nedstenging, tiltak og restriksjoner var ikke de store selskapene eller dem med mest ressurser. Det var små bedrifter og enkeltpersonselskap. Det kom tydelig frem på SMB Norges konferanse for små og mellomstore bedrifter, hvor et av temaene var «hvordan re-starte næringslivet?» Allikevel virker det som om politikernes likegyldighet og skjevfordeling har skapt en reaksjon som gir grunn til optimisme.Urettferdig fordeling
Amazon rapporterte om den høyeste inntjeningen i selskapets historie, fire måneder inn i pandemien. (https://www.reuters.com/article/us-amazon-com-results-idUSKCN24V3HL) Og fortjenesten fortsatte bare å stige. Gigantene Facebook, Apple, Amazon og Alphabet (Google) knuste alle forventninger på markedet. Imens gikk det dårlig for lokale bedrifter og mange mistet jobbene sine. I Norge gikk hver fjerde støttekrone til ren profitt, ifølge Dagsavisen. (https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2021/11/30/koronaprofitt/) Allikevel er restaurantbransjen nå redd for konkurser på grunn av mangelen på støtte og utsatte skatter og avgifter som venter på å bli betalt. De har bare fått 30 prosent av det de trenger, estimerer styreleder i Norsk Restaurantforening, Tony Pedersen. For alternative behandlere ble det i tillegg vanskeligere å drive butikk da deres tjenester ble momsbelagt fra begynnelsen av 2021. Noe som gjorde behandlingen de tilbyr 25 prosent dyrere.Da samfunnet stengte ned skulle vi beskytte de eldre og de sårbare mot Sars-CoV-2. For de ensomme og dem med mentale problemer ble lidelsene verre under pandemien. Måneder med stengte butikker, skjenkestopp og andre strenge tiltak, tok også knekken på mange små bedrifter.SMB Norge er en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter, og jobber for at de skal bli hørt i viktige saker som angår dem. To år etter at Verdens helseorganisasjon erklærte utbruddet av Sars-CoV-2-viruset for en pandemi, holdt SMB en konferanse på Hotel Bristol i Oslo, hvor et av de sentrale spørsmålene var hvordan næringslivet kunne komme seg på bena igjen etter to lange, vanskelige år. Det var fagfolk innen medisin, jus og psykologi tilstede for å fortelle om pandemien fra sitt ståsted. Representanter fra de bransjene som er hardest rammet kunne fortelle sine historier. I tillegg ble det presentert noen initiativer som hadde oppstått under pandemien med fokus på å hjelpe dem som slet mest og ble urettmessig behandlet.Tap for små bedrifter
Det tar tid å bygge en bedrift. De minste reduserer utgiftene for å spare. Massasjeterapeut Tom Eikelind, som driver Flow Energy, brukte lang tid på å bygge opp sin egen bedrift og kundeliste. Fire år ventet han før han tok ut lønn. Det gjorde han først i mars 2020. Da stengte landet ned.Han tapte 140 000 kr bare på de første sju ukene. Lønnstilskuddet han fikk i løpet av nedstengingen var på 6.500 kroner. Tom Eikelind poengterer at han ikke er noen stor tilhenger av Facebook, men det var gjennom en av deres ordninger at han fikk penger for å klare seg gjennom pandemien.Tony Pedersen, styreleder i norsk restaurantforening og i restauranten Plah, har sett lite til støtteordningene som det ble skrytt av på TV. De ansatte i restaurantbransjen har kun fått omtrent 30 prosent av det de trenger for å klare seg, sier han. Servitører og kokker har flyktet. Han opplever at bransjen blir oversett.Mange restauranter har levd på håpet om en rask gjenåpning, og klart seg så vidt ved å utsette avgifter og ta opp lån. Men Pedersen mener det er nå konkursene vil begynne å komme. Avgifter har blitt utsatt og lån tatt opp i løpet av de to siste årene, og det er uaktuelt for staten å ta regningen.Hadde han visst at de ikke bare måtte holde stengt i 2 uker, som det ble varslet om i starten, men i hele 43 uker, så er det ikke sikkert han hadde blitt værende i samme yrke. Det var den psykiske påkjenningen av å ikke vite om han måtte stenge eller kunne holde åpent som var verst. Å ikke vite hvilke påbud og retningslinjer som ville gjelde fra uke til uke.Nedstengingen fra et medisinsk ståsted – hva var grunnlaget for å innføre restriksjoner?
«Så hvorfor stengte vi egentlig ned?» spør allmennlege Torkel Snellingen. Han belyser noe av det som skjedde i pandemiens første fase. WHO informerte verden om at vi var inne i en alvorlig pandemi. I Norge mente beredskapsutvalget at man skulle følge planene som allerede fantes. Men modellene fra Imperial College i London var skremmende og myndighetene bestemte seg for å kaste beredskapsplanene og stenge ned samfunnet – for å flate ut sykehuskurven. Nedstengingen skulle vare i 2 uker.Som Erna Solberg sa: «Vi hadde planer, men planene var ikke for denne pandemien.»Etter å ha sett datamodellene fra Imperial College som viste at både sykehusinnleggelsene og dødsraten ville være høy uten tiltak, begynte testingen. Det ble sagt at alle kunne være smittsomme og spre smitten videre, uansett om de følte seg helt friske. Såkalt asymptomatisk smitte. Grunnlaget for at asymptomatisk smitte ble vurdert sannsynlig, var nyheten om forretningskvinnen fra Wuhan i Kina som hadde reist til Tyskland – helt frisk og uten symptomer – og smittet flere tyskere. Men denne historien viste seg senere å ikke stemme. Kvinnen hadde vært syk og brukt smertestillende for å klare å gjennomføre reisen.'Uansett levde myten om den asymptomatiske smitten videre, viruset ga seg ikke og samfunnet måtte holdes stengt.Det hjalp ikke at anerkjente leger og forskere kom med advarende innvendinger. Charlotte Haug, mangeårig redaktør for tidsskriftet for den norske legeforening, kastet lys over begrepet «smitte». Hun mener begrepet ble misforstått, og at det ble misvisende å se på smittetallene og ikke på hvor mange som ble syke og døde. Lege Halvor Næss fortalte om da han i år 2000 hadde hatt 1000 innleggelser på tre uker. Uten at media kom løpende for å rapportere. Høye tall på innleggelser var ikke noe nytt. Tre av de fremste epidemiologene i verden kritiserte tiltakene som de mente var uforholdsmessige. Dr. Martin Kulldorff, Dr. Sunetra Gupta og Dr. Jay Bhattacharya gikk sammen om å skrive The Great Barrington Declaration. Nå er erklæringen underskrevet av hundretusenvis av leger over hele kloden. Til tross for disse innsigelsene fra fagpersoner sto myndighetene på sitt. Løsningen på pandemien var nedstenging, strenge restriksjoner og testing, frem til vi fikk en vaksine.Uvilje mot å skaffe kunnskap
«Vi må få mer kunnskap,» har Mette Kalager sagt gjennom hele pandemien. Hun er lege og professor ved henholdsvis Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, og har i løpet av de to siste årene vært tilstede i media med oppfordringer til myndighetene om å ha en mer kunnskapsbasert tilnærming til pandemien. De tok ikke hensyn til kunnskapen som allerede forelå og tok heller ikke med nye undersøkelser i sine vurderinger.Medisinere må forholde seg til kunnskapsbasert praksis. Det er lovfestet praksis der det finnes et kunnskapshierarki som ekspertene forholder seg til. På bunnen av dette hierarkiet ligger ekspertuttalelser. Øverst i hierarkiet er systematiske oversikter og meta-analyser av randomiserte studier.Det er noen prioriteringskriterier innenfor kunnskapsbasert medisin når det kommer til behandling. Nytten skal oppveie ulempen, og det må være en vurdering av fordeler og ulemper ved behandlingene som gis. Ressursbruken skal veies mot sykdommens alvorlighet. Hvis en sykdom er veldig alvorlig, og har høy grad av dødelighet, så er samfunnet villig til å bruke mer penger.Den systematiske måten å tenke på ligger til grunn for valgene medisinere må ta, og det angår samfunnet som helhet at disse kriteriene blir fulgt.Trusselen må først beskrives. Deretter tiltaket man velger å bruke, samt tiltakene man har vurdert. Til slutt skal fordelene og ulempene ved tiltakene beskrives.Kalager kommer med et eksempel: La oss si at på skolene er det én prosent smitte, og ved stenge skolene kan man falle til 0,5 prosent. Ulempen er at ensomhet og depresjon blant elvene går fra 5 prosent til 10 prosent. Dette må veies opp mot hverandre.En krise kan komme fort, og da bruker man føre-var-prinsippet. Det er greit, men da må man også legge til rette for å få vite hva som er fordelene og ulempene ved tiltakene, og skaffe den kunnskapen. Ellers kan man ikke vite hvilke tiltak som virker, og hvilke problemer de fører med seg.Kalager har påpekt dette, og hun satt i mai 2020 med følelsen av at kunnskapen skulle skaffes til veie. Men det ble ikke gjort. Hun mener myndighetene har utvist en arroganse overfor det å tilegne seg kunnskap. Dette kom til syne da daværende statsminister Erna Solberg fikk spørsmål om hun visste mer enn FHI da hun ikke ville lytte til deres råd, og sa: «Jeg kan også lese en forskningsrapport.» Noe Kalager påpeker at kan være vanskelig, selv for fagfolk.Myndighetene påberopte seg å kunne ta i bruk føre-var-prinsippet, men la ikke samtidig til rette til kunnskapsproduksjonen for å vurdere hvor godt tiltakene fungerte.Kalager trekker frem legen Giacomo Grasselli som en av dem som fungerte som en «alarmist» rett før nedstengingen. Han deltok på et digitalt møte i regi av Helsedirektoratet, 9. mars 2020, hvor han fortalte om situasjonen i Italia og omtalte den som en «tsunami». Han sa til norske leger at de måtte varsle myndighetene. Ellers ville tusenvis komme til å dø.40 prosent av alle som fikk viruset ville bli innlagt på sykehus. 20 prosent ville ha behov for intensivbehandling. Gjennomsnittlig alder for dem som døde var 65 år, og 12,7 prosent av dem som får viruset dør. Dette var tallene Grasselli la frem, og grunnlaget for avgjørelsene som ble tatt.Beslutningen om å stenge ned landet var bygget på frykt, men det som er verst er at myndighetene ikke har vist noen vilje til å ta til seg ny kunnskap etter hvert som den har kommet.Debatt – når vi pasienten før det er for sent?
En gruppe politikere var invitert til debatt. Kanskje representantene for de små og mellomstore bedriftene skulle få svar på hvordan næringslivet kunne re-startes?Partiene Høyre, Venstre, FrP, Arbeiderpartiet og Senterpartiet var representert. Jenny Klinge fra Senterpartiet humret litt da hun fortalte at hennes assosiasjon til dagens tema hadde vært ambulansepersonell som kom løpende med en hjertestarter for å redde en døende pasient. Allikevel virket det ikke som om politikerne helt hadde forstått alvoret i situasjonen.Alle var enige om at små og mellomstore bedrifter er en viktig del av, selve bærebjelken, i norsk økonomi, og at det var synd at de hadde blitt rammet så hardt av tiltakene. Her er noen av ordene og uttrykkene som ble brukt under debatten som varte i omtrent tjue minutter, i tilfeldig rekkefølge: «evaluering», «selvkritikk», «krafttak», «ta grep», «senke skatter og avgifter», «mer forutsigbarhet», «strategisk handling».Det var Linda Hofstad Helleland fra Høyre som kom nærmest det å røre en nerve hos publikum da hun sa: «Det er absurd hvor inngripende tiltak man kan innføre bare ved å knipse med fingrene.» Og: «Det er skummelt hvor lett det er å skremme befolkningen.» Hun var sannsynligvis den av debattantene som var best egnet til å uttale seg på dette feltet, da hun satt i Solbergs regjering under nedstengingen.Kun Venstres representant, Alfred Jens Bjørlo, sa åpent ut at det fortsatt var en krise for små og mellomstore bedrifter.Etter debatten var det åpent for spørsmål fra salen, og en av dem som grep ordet i etterkant påpekte noe viktig overfor politikerne: «Når man skal starte hjertet til en pasient, så er det om å gjøre å nå fram til pasienten før det er for sent. Man kan ikke diskutere hvem som skal måle puls, og hvem som skal f